Dagen etter dagen.

Det er liksom ikke noen vits i å blogge om julaften. Alle vet jo hva som skjer!
Først står du opp drittidlig fordi du gleder deg så sabla til pakker og kozing.
Så ser man litt på askepott og reisen til julestjernen and shit. Spiser selvfølgelig tretti kg mandariner (klementiner for alle dere barnslige som må ha det riktig) mellom slagene. Så kommer gjestene eller man drar for å være det. Så må man klistre på seg engasjert-og-høflig-smilet og være glad i ALT og ALLE. Og det mener jeg ikke så negativt som det høres ut, for det er jo faktisk med på å gjøre julaften ganske koselig =) Så spiser man så mye at man føler seg som... en tjukking. Og riskrem, og mandel som man selvfølgelig ALDRI får. Og etter spisefestivalen må man sitte og gjøre ingenting en liten stund for å la tarmene komme seg etter mateksplosjonen de har vært utsatt for. Og så er det pakker, og de er det alltid for få av. Og siden jeg aldri ønsker meg noe, får jeg som regel bare lapper med fine farger på som gjør at kontoen min blir glad. Og dermed får jeg plass til gavedrysset i en konvolutt. Mens store- og lillesøster må ha ei trillebår for å få med seg alt. Losers, sier jeg. Jeg er den smarte som slipper å leie inn små sjokoladebarn som kan bære tingene for meg.

Men jeg koste meg dødsmasse i går, da. Gjorde dere? <3

Dagen før dagen.

Hvis noen av dere, mine elskede lesere, ble støtt av innlegget fra i går, skal det sies til mitt forsvar at jeg hadde en promille på omtrent 4,0 da jeg skreiv det.
Og hvis noen skulle reagere på at Herr Rettskriving ikke skreiv heilt rett, så er det liknende årsaker til det.

For å ha dette protokollført: Jeg er med i statistikken. Og sant å si er jeg ganske stolt av det! På en litt rampete måte.

Same procedure as every year, James!

K-town igjen

Så var jeg tilbake i min fødeby ved havet. Konge på mange måter, LOLete på mange andre.

Etter en lang og hard busstur mot sør med den tradisjonelle urmugne sidekompisen, ble jeg gledelig overrasket av mammas gjestfrihet og velvillighet. Ikke minst hennes alkoholiske ugjerrighet. Endelig var jeg hjemme.
Som vanlig tok jeg turen til staden rimelig tidlig etter min ankomst til byen, og alkohol var, som vanlig, i hovedrollen. Etter en slurk øl bar det mot byen, der nye eventyr ventet både liten og stor. Liten og stor er forsåvidt ganske irrelevant i denne sammenhengen siden både meg og min medsammensvorne, Eli, er jevngamle. Men like fult bar det mot alkohyliske eventyr i den herlige blomsterbyen helt mot sør nok en gang.

Gjett hvor vi endte opp?
Selvfølgelig Charlies. Etter at vi hadde konstatert at det var gøy å dra på lokalpøbben "Londskråga" helt til vi faktisk kom dit, og derfor ikke var et aktuelt IRL-vannhull, endte vi selvfølgelig opp hos charlie. S. Je. Og der var det både sang og spill til hjertens lyst.
Helt til jeg fant ut at Herr Nattbuss var et lurt foretagende og bestemte meg for å forlate festlighetene.
Rett før jeg skulle vende nasa hjemover, møter jeg to kompiser fra ungdomsskolen (?!!?!?!?), og vi fant ut at vi skulle dra på Ernst sammen. LOL, sa jeg. Det samme sa kompisene, men ikke uten en viss reservasjon på smilebåndene. Det ble en herlig kveld og et forfriskende dykk i gode, gamle K-towns mer harry sider. Hvis du ser bort fra Leopold og Gordons (for de av dere som er bekjente med de sistnevnte stedene vet dere jo at disse frekvent besøkes av platinablonde, gravide alenemødre og deres etnisk-minoritetsanheng med en mildt voldelig atmosfære. Gordons har forøvrig NATOs kooleste do. Verdt et besøk, altså).

Det som var gøy med kvelden var at jeg påpekte en og annen hersketeknikk hos en og annen person, samt at jeg fikk oppdatert meg litt i heteroguttenes IKKE lite infløkte følelsesliv. Pluss fikk gratis taxitur hjem til Tømz. Og samtidig fikk fronta litt kjønnsnøytralekteskapslovpropaganda på veien. Ikke at det hjalp noe på noens holdninger, men jeg prøvde jaffal.

BTW: jeg har endelig slått kloa i studiekompetansen! Verden er sannelig min østers!!!
(fikk 6 på norsk muntlig. LOL)

Sannhetens time

I kveld, på selveste lucia-festen, skal min skjebne besegles.
Jeg har eksamen i norsk muntlig. Den siste jeg mangler på studkompiz.

SKITTTTTTT. Jeg kan jo ingen reformer!
Jeg kan jo ingenting! FAKK!

Den elendige.

Tirsdag morgen kl 08:30.
Klokka ringer. Jeg sover. Jeg vinner krigen om dominans over vekkerklokka. Jeg fortsetter å sove.

Senere samme dag.
Mobilen ringer. Jeg sover. Jeg aksepterer ikke tingenes tilstand.

Nå.
Jeg sitter på lesesalen og skal repetere norsk-pensum. Istedet blogger jeg. Og aller helst vil jeg hjem og spille det rulefete spillet jeg kjøpte på søndag (noe som var dritlurt gjort siden det eneste jeg får lov til å gjøre denne uka er å lese).

Hvis noen av dere trodde at jeg skulle begynne på unvisersitetet etter jul, må dere tro om igjen.
Det er en lang historie som begynner med at administrasjonen på universitetet i O-town er ei gonoré-fitte og tilfeldigvis slutter med akkurat det også.

Så etter jul blir jeg kassadame på fulltid.

Populerr... Lar.

Terminal Error

Jeg vet at det er dødslenge siden jeg har skrevet noe som helst her.

Men, buuuuu, det har ikke skjedd noe som  helst i mitt slitte, kjipe liv.

Det som derimot skjer nå er at jeg sitter på en sofa et sted i gamlebyen og ser ut på en grå og kjip og, ikke minst, fattig desemberverden................

Jeg er dritfyllesyk.

Og i kveld skal jeg jobbe og være lekker og kiwi-grønn.

Livet er herlig.

Have yourself a merry little X-mas.

Husker en gang da jeg var liten at presten i kirka sa til hele Kringsjå skole: X-mas, ja... Lurer på hvorfor de skriver det sånn i junaiten. Og så la han ut om hans lingvistiske teori om denne kjekke, lille forkortelsen. Her er en oppsummering:

Han hadde altså oppfatta at det var en forkortelse, og hvorfor bruker folk denslags?
For å spare tid. Det syntes selvfølge nostre padre var en skam, siden jula tross alt er en høytid som er dedikert til det høggsame samværet og å bruke nettopp TID på hverandre.
Videre i analysen mente han at X-en var et slags kryss som kunne tolkes som en viss motstand mot denne kosetiden i mørketiden. Smart, prestemann! Det er jo tross alt på denne tiden av året ALLE tar kvelden. Som i tar repern. Ikke så dum, han der.
Den siste delen av forkortelsen, mas, hadde han tatt sin frihet til å oversette direkte til norsk. Og mas er jo ikke forenlig med Jula. Mente han. Eller det burde ikke være det. Men det var det. Og sånn vil vi jo ikke ha det, unger, HÆH????
Vi svarte dette: Vet ikke?

Jeg er klar over at dette temaet har blitt drøftet ihjel i alle norske aviser. Men skitt au!
For saken er den at det faktisk er et helvedes mas med hele julejævelskapen. Klart jeg koser meg sønder og sammen når nettene blir lange og kulda setter inn, og fuggelbænd og alt det der.
Men jeg blir så stressa av pengeaspektet ved all denne kosinga. Ser det ut som om jeg er en rik deltidsstudent? Ser det ut som om jeg har råd til gaver? Svaret er selvsagt N J E T.
Hva er løsningen, spør du kanskje deg selv?
Jeg vet ikke. Og det er voksent å kunne innrømme at man ikke har svaret på alt.
Jeg tror alkohol kan være en løsning. Og da er det jo kjekt å ha en bestemor som for eksempel brygger sin egen, hjemmelagde SUPERvin. Som man blir full av å lukte på.

Jeg har kanskje mista litt av den barnlige gleden ved at snøen daler ned i skjul, men samtidig setter jeg pris på at vi kan være inne og kose og klemme og spise oss ihjel og gi hverandre tullete ting som skal gi en pekepinn på hvor utrolig glade vi er for at vi har hverandre i dette sammensuriumet av grønt og rødt. Herligland, ingenting gjør meg gladere. Utenom kanskje 17. mai, hvis ikke den 16. har vært for fuktig.

Offamæ, nå høres jeg utrolig pessimistisk ut.
Men hvis du ser på datoen for dette innlegget, skjønner du kanskje hvorfor. Det er tross alt TRE uker til første søndag i advent. Og her sitter jeg og tenker på gløgg og spiser mandariner og lurer på når jeg skal arrangere juleverksted. Jeg er fanget i et nett som jeg neppe kommer meg ut av, hvis ikke jeg kjører en final solution på kapitalismen.
Men det vil jeg jo ikke.

Hvis du ikke skjønner noe av dette innlegget, eller synes jeg høres ut som en jævla emo, så er det helt greit. Jeg skjønner det ikke sjøl.
Jeg er i ubalanse. Og jeg skylder på at jula begynner i august.

Brann i Arkaden

På Lørdagen sa Martin: Hei, kom på vors!
Så vi sa: Okå, men hvor?
Martin: Det er på Ulvøya! (viste seg å være på en øy som heter Ormøya, men hvem bryr seg)
Vi: Det er jo tretti lysår unna, men OKÅ!

Så vi tok bussen utover. Ikke at jeg husker hvor lang tid det tok, men jeg husker at jeg tenkte dette: Djiz, dette gjør jo Martin, vår kjære legestudentkompis, HVER MORGEN! Og da skal han ta bussen inn til byen først, og så skal han lakke opp til universitetet i tillegg. Martin fortalte meg seinere på kvelden at dette var et timelangt rituale. Bringer tilbake gode minner om herlige bussturer gjennom K-town hver morgen i tre lange år på videregående, så jeg klagde ikke!

Men poenget med denne soga er jo ikke AT vi var hos Martin, men HVOR Martin bor!

Først litt fakta:

Ormøya er ei øy i Oslo. Øya ligger i Bunnefjorden, med veiforbindelse ut til øya fra Mosseveien. Ormøya er ei lita øy, med ca 120 husstander med alt fra sveitservillaer til rekkehus fra 1970-tallet. Øya har strender, båtplasser og egen park. Det er to offentlige bygninger der, et velhus som heter Villa Lilleborg og en trekirke (Ormøy kirke) tegnet av arkitekt Bernhard Christoph Steckmest, som også tegnet Sandakergården og Groschgården.

Opprinnelig var Ormøya ei fritidsøy for hovedstadens bemidlede, men fra ca 1900 ble det mer vanlig å bo fast på Ormøya.

Ormøya grenser i øst mot Paddehavet, oppkalt etter øya Skilpadden, til daglig kalt Padda. Fra sydenden av Ormøya kan man kjøre over til Malmøya.

Viktig å vite, spør du meg. Koselig øy. Ikke skummel.
PS: Legg merke til ordene VILLA og BEMIDLEDE. Huset vi kom opp til etter å ha travet opp 30 bakker var nemlig en bemidlet villa. Bare at det så ut som noe fra et eventyr om Askeladden. Og litt vikingaktig. Huset var kanskje 5 etasjer høyt, det var lafta og det hadde dragehoder som kom ut av mønene. For å komme inn til dette krypinnet måtte vi gjennom en ødelagt smijernsport og en hage fylt av rimelig kjipe statuer. Tror de var engler, men stemninga var ikke helt riktig for den typen eventyrfigurer, så jeg satser på at det var noen gargoyler eller noe.

Jeg tror egentlig ikke jeg orker å beskrive dette huset mer, for det blir for mye, men for alle som trenger billedlige illustrasjoner, har Eirik tusen. Han fikk jo ny mobil akkurat den dagen. Med kamera. GRATTIZ!

BTW: jeg blei kasta ut av ett glass senere den kvelden. Mitt hat til Oslo-homoene vokser seg stadig større og sterkere.

Så kom søndagen og tiden var kommet for å gå på konsert:The Arcade Fire. Det ble en herlig opplevelse, alle hoppa og sang med. Vennene til kjæresten til BigSis er kanskje de ivrigste blodfansene jeg har vært borte i. Selvom jeg hadde plugger i ørene, ble skrikinga fra en som heter Tormod nesten litt mye. Men det var jo akkurat DET som skapte stemninga, så jeg klagde ikke! Sykt gøye karer.

Eneste som var dumt med konserten var hun her:

Hun er jo verdens fineste på platene, men hun hørtes ut som ei døende ku IRL.
Litt skuff. Men ellers var det en helt fabelaktiv konsert.

Nå får jeg skrivekrampe.
Over og ut.

Listen up, MTHRFCKRS, you've got 5 sec to cahtc ur breath!

Dette sa jeg til Synnøve, min kjære venninde: Synnøve, jeg vil ha ny jobb. Hva gjør jeg?
Synnøve svarte, med sitt klingende vestlandsk: Du kan jo begynne på Kiwien min?

Deretter gikk det slag i slag, og etter ti minutter med jobbintervju, fikk jeg jobb. Sannelig.
Hvorfor har jeg gått rundt i langt over et halvt år og jobba som telefonhore når det er SÅ LETT å få seg jobb? Jeg er målløs.

UANZ: Da jeg fikk på meg de grønne klærne, kjente jeg at jeg ble en del av en større helhet, et levende, åndende vesen som var større enn meg selv. Den skrikende grønne fargen lyste opp sjølve livet mitt og jeg følte at jeg var i kontakt med universet.
Det skal ikke så mye mer til for å ta pusten fra en langt-fra motebevisst eksilhomo som meg. Så der stod jeg foran speilet med ei skjorte på størrelse med en lavvo og ei bukse som var vid som utstyret til ei 30-barnsmor og gnistret. Nei, FUNKLET.

Det er fristende å trekke paralleller til andre uniformerte institusjoner fra fortiden, men disse (som for eksempel Hitlerjugend) mangler jo de gode intensjonene som kjennetegner en kiwi-ansatt. Men det tok ikke lang tid før jeg innså at denne habitten, ganske lik russedressen, gjorde at jeg ikke hadde ansvar for mine egne handlinger. Jeg kunne bli usynlig i denne grønne herligheten! Det var slik jeg innså at min oppgave i livet vil være å tjene menneskeheten, uten så mye som et smil til takk.

Men jeg klager ikke. Uten meg vil ingen fjortisjenter få smake sin første øl-slurk, og mest sannsynlig aldri få debutere seksuelt med 26-åringer på speed i mørke bakgater. Ingen gamle damer kan spise sin kattemat uten den mildt hjelpsomme, men samtidig kjærlig strenge, hjelpen fra en kiwi-ansatt (meg).
Endelig har livet mitt fått mening. Endelig er jeg en brikke i et spill som er større enn jeg kan fatte. Endelig besitter jeg den ansvarsfulle og alvorstunge makten det er å kunne stå til tjeneste.

Endelig er jeg hel.

Men fra spøk til side: Jeg har fått ny jobb! HURRA!

Friskt vann!

Disse har lekt seg i Oslos vann de siste dagene:
Ikke la deg lure av at de kan se litt menneskelige og likandes ut på denne tegninga. De er utelukkende en tilfeldighet. Inni seg er de skrekkelige parasitter med et eneste mål: å gjør magen din om til en slags lava-diaré-fabrikk! Jeg har ikke fått påvist noen jævla giardia-beboere i mitt tarmsystem, men du kan BANNE på at jeg har hatt en ustabil fordøyelsesprosess den siste tiden! Elsker hypokondrien min <3

Men nå er vannet blitt friskt igjen, heldigvis. I går stod det at "vannsjefen" (kan man virkelig ha yrkestittel som "vannsjef"? Hva med luftsjefen? Eller gressjefen? LOLer litt.) var glad for at han kunne puste lettet ut igjen. Jeg er bare glad jeg kan drikke... lettet... inn igjen?
Helt klart for tidlig til å skrive blogg.

Vittig når man rent hypotetisk tenker: "Åja, vannet i springen kanke drikkes? Neinei, går bra det, for jeg drikker jo uanz bare brus". Og så har man aldri tulla mer i sitt liv fordi det går jo ikke an å TENKE før man har drukket tretti slurker med vann rett fra springen. Du vet ikke hva du har før du mister det gir så UTROLIG mening om denne vannsituasjonen! Aldri vært tørstere. Og nå er det over. Nesten trist. Samtidig IKKE!!!! Tusen takk for alle de oppmuntrende meldingene jeg har fått i det siste: Nei, vannet i Oslo har ikke smakt noe godt i det siste. Det var ikke morsomt!

Andre ting som har skjedd? Synnøve og jeg hadde vin-og-sex-og-singelliv-kveld her om kvelden. Og i dag skal jeg på jobbintervju på ICA! Det blir fint. Så alle dere som bor på Bjølsen, watchout, daddy's coming to town ;D

Sushi!

På lørdag hadde vi sushi-verksted!

Sykt koselig, minus at jeg ble utrolig muggen av den. Typisk meg.

Av de tusenvis av maki-bitene vi lagde, klarte jeg å trøkke i meg 6 før jeg ble uggiz...

Og jeg som ELSKER sushi?!

Det koselige var at det ble en slags juleverkstedstemning, bare minus vatt og bomull og tomme doruller. Vi brukte tang som kreppapir og ris og fisk som pønt. Gode greier!

Så satt vi og kjasa og merka sulten stige mens vi rulla og bretta og pønta og stod i!

Det var en herlig avveksling til alkoholfylte svirelørdager, eller det som er normalt.

Merker at livet mitt ikke inneholder noe interessant og spennende for tiden.

Unnskyld, folkens, men jeg er nok mye kjedeligere enn jeg gir meg ut for å være ;D

Back in town...

Tilbake i O-town igjen, vet du.
Alltid like stilig.

Merker at jeg begynner å bli litt lei av stedet, og jeg har ikke bodd her ett år engang.
Det finnes mange gode grunner til det, egentlig:

1) Alle er sure
2) Alle er sykt vellykkede og trendy
3) Ingen er morsomme. De som tror de er det, har bare så mye penger at alle ler av hva de sier. For å smiske.
4) Ingen har det bra eller smiler.
5) Når folk er fulle, er alle kjipe og frekke.

Ok, denne lista er ikke helt realistisk. Men i dag har jeg en dårlig dag, og da har jeg lov! Stod jo tross alt opp klokka 7 i dag. Ikke akkurat et akseptabelt tidspunkt.

Folk på skolen skal arrangere fest, da!
Fire stykker har LEID Stravinski på fredag. Jada. L E I D. Hele stedet.
Tenk på hva jeg kunne gjort med de pengene de brukte på DET, da!
[sob sob sob]

Oh, well. Melispardy på fredag! Gleder meg til å lefse meg innpå alle de 6i snørrete kjendisene!

Bláskjár

Kvifor skal det vere så vanskeleg å bestemme seg? Eg kjenner meg litt tvihuga. Ikkje at det tydar noko, men endog.

Flukten fra Dyreskogen?

Etter å vært hjemme og vært syk i hele dag, dro meg og Ida ut på en aldri så liten rånings. Det var fint og flott, vi hørte på godmusikk og fleska oss.

På vei fra Tveit til Jærnesheia så vi plutselig en REV som stod i veien! Herremann, sa jeg. Ida sa: Inni H******te! Det var et magisk øyeblikk. Mikkel rev stod og snufsa og sniffa på noe i veien og så ikke ut som han blei redd for bilen. Det er et av de beste øyeblikkene i mitt liv!

Litt seinere, når vi skulle ta oss en røyk i en sving, hørte vi noen rare lyder som kom fra en liten bakke rett ved. Det hørtes litt ut som en blanding av en fugl, et slags spedbarn, en demon og en katt. Den som lagde lyden hørtes litt ut som om den blei torturert! Med ett så jeg to demon-øyne i skauen! Ved nærmere undersøking så jeg at det var ENDA EN REV! Den kalte jeg for Herr Reve.
Plutselig hørte vi enda flere revelyder, og da tenkte vi at det var kjæresten til Herr Reve som ropte på ham. Det var magisk.
Vi følte at vi var med i denne dokumentarserien: Ut i Naturen!

Så kjørte vi videre mens vi hørte på Run DMC.
Det var en magisk kveld.

Jeg er sjuga.

Jadda, etter den friske gåturen min her om natta har jeg jo selvfølgelig blitt utrolig syk.

Jeg har/er:
1) svimmel
2) vondt i ørene
3) vondt i kinnet (!)
4) vondt i halsen
5) tett i nesa
6) ikke matlyst (!!!!)
7) hodedunking. Det kjennes ut som en trancelåt som er på repeat inni der.

Heldigvis har mamma bakt brød. Så nå skal jeg fleske meg resten av dagen med the OC og nybakt brød.

Blir glad hvis du som leser dette ber en liten bønn om at jeg skal bli frisk. Så ille er det, faktisk.

Den glade vandrer?

Begynte kvelden i går med middagsdejt hos storesøster og anheng. Det var helt intenst koselig. Vi mimra tilbake til de gode gamle dagene på Tømz, diskuterte hvilket tonem man skal bruke på navnet "Einar", spiste latterlig god mat, drakk masse alkohol og hørte på diverse svisker fra storesøsters litt glisne utvalg på dataen. Gratis mat og alkohol blir aldri kjedelig!

Etter sykt god stemning og kosing hos Lene, lakket jeg nedover mot byen. Det begravde jeg gamle stridsøkser med folk som fikk gjennomgå forrige laugardag, samt slurpa i meg kanskje litt for mye øl. Men det var jo lørdag, da!

Nå kommer en del jeg ikke orker å snakke så mye om, den er for vond og vanskelig.
Men da jeg skulle ta bussen ti over tre hadde den allerede gått. Bare en time før.
Så da var det ikke annet å gjøre enn å rasle meg hjemover på mine egne to pipestilker. Det regnte og jeg var full. Det var NULL gøy. Tror det tok ca 2,5 timer. Jeg var hjemme i halv-seks-tida.

I dag er jeg fullstendig ødelagt.
Antall epsioder av The OC sett: 1 000
Antall enheter mat fortært: 1 000
Allmennmedisinsk diagnose: INSTANT MASSACRE DEATH COMBO K.O.

Livin' la vida LOCA in K-town

Endelig høstferie.
Endelig skal jeg få meg en velfortjent pause fra storbyens mas og jag. Nå er det tid for litt øysetid.
Jeg skal spise mammas mat. Og drikke alkoholen hennes. Kort sagt la livet seile sin egen sjø.
Men mest av alt: Etter et knusende nederlag mot Kong Alko forrige lørdag, har alt gått nedenom og hjem med meg. Føler meg skikkelig dritkjip! Like kjip som drit, altså. Derfor skal det bli sabla greit å få han litt på avstand. Håper nemlig han blir igjen der borte i tiger-town.

Men det er deilig å være hjemme. Selvom jeg har en snikende mistanke om at det kan bli litt mye av det gode etterhvert.

Nuvel, vi tar det som det kommer!

Upon departur

Gago en tu leche!

Maja, du er en fresk katt,
håper du finner en negerskatt.
Imens sitter jeg her i Noreg
og saknar DEG.

Skjønner du hva jeg mente med det diktet?
Håper det.

KGID.

Frisk og rask, AKA "alt ordner seg"

Endelig funnet ut at jeg har fått mykoplasma. Trodde legen. Helt greit, hatt det før, varer i tusen år, men jeg har fått medisin: en runding som man kan trekke opp på en måte, og puste inn. Det er astmamedication, men det funker som juling. ILU, astma.

Hva har ellers skjedd i mitt intenst innholdsrike liv, spør du kanskje? Skal fortelle deg. Jeg har vært syk og atter syk, høsten har kommet og det er sykt fint å vandre i O-town for tiden, jobben min er et helvete uten like, skolen er faktisk ganske spennende minus den skriftlige delen som selvfølgelig tar knekken på meg. Jeg er sykt fattig, og eksamensavgiftene var ikke akkurat med på å gjøre økonomien fyldigere, eller sånn.

Filmer jeg har sett: Babel (tårekanalene mine har tørka ut etter den) og 28 days later.
Filmer som IKKE har kommet i posten: Harold and Maude.

I kveld er det ikke mindre enn 3 fester på gang. Det blir:
1) stress.
2) SYKT gøy =D
Forventet promille: 5,7.
Forventet form på søndag: 0,0000000000001

Selvom jeg blir utrolig aggressiv av å være forkjøla hele jævla tiden, er livet ganske okei for tiden. Derfor skal jeg synge en liten drekkevise mot slutten:

Jambori her kommer vi
når den siste tørn er over og forbi,
og snart så legger skuta bi
med den aller beste kjolen(?) på!
HEI SKÅL

Alko

I går var jeg på jobb. Så gikk jeg til Marie og Ellen. Så drakk jeg vin. Så gikk vi på spasibar. Så sa jeg: "gi meg det sterkeste du har, jeg er 20 og kan gjørra hva jeg vil". Så sa bar-gutten: "oj, har du bursdag?". Så sa jeg ja. Så fikk jeg en gratis mojito. Så gikk vi på Per på hjørnet. Så ble Charlotte dritings. Så sølte Charlotte stearin over hele bordet. Så ble vi kasta ut av Per på hjørnet. Så gikk vi på hvelvet. Så gjorde vi ramp. Så gikk vi hjem.
Jeg synes det var en gøy kveld.

Leser du på lekser?

I dag stod jeg opp 0700. Ganske høyt på OMG-skalaen, spør du meg.
Er fremdeles i koma.

Nå har jeg to fritimer og jeg kjeder snapperten av meg. Sitter her på skolen og reker meg.

Gode tips/trix for å korte ventetiden har vært:

1) gå og runk til madam mim.
2) gjør lekser.
3) spis mat.

Jeg går for nummer en, den har klart høyest underholdningsfaktor.

Tralala, hva skjer med at jeg er den mest effektive bloggeren i historien?
Er det et godt tegn på sunne interesser, eller er det et tegn på at jeg har lite å bruke tiden på/få venner?

Det gøye med å har tusen fritimer er jo at jeg kan bruke dem på å få nye venner, men det er så vanskelig! Ikke at jeg har noen gode argumenter for det, siden jeg har innsett at folk på skolen her er ganske greie. Utrolig flaut når jeg har kommet i prat med noen på skolen og når de kommer bort for å si hei er det helt umulig for meg å huske hvem de er...

Ground XZERO.

I dag så norsklæreren min: "Dere vet vel hvilken dag det er i dag?"
Klassen:" Jaaa... *grin, grin grin*"
Læreren: "Så jeg har hatt FULL kroppsvisitering av alle muslimske elever på skolen i dag. Det har vært et helvete."

Har følt meg litt ille til mote i dag fordi:
1) Det er 9/11 og jeg har sett tusen militærfly
2) Jeg har oppdaget at ingen av de andre elevene på skolen har kroppslige funksjoner som for eksempel svetting eller utskillelse av avfallstoffer (tissing, bæsjing, etc.)

Det siste punktet er litt slitsomt, for når jeg våkner opp om morgenen og det er iskaldt, tar jeg på meg ullgenser. Tilsynelatende ikke et problem, men når det går mot høylys dag og det blir dritvarmt, er det litt slitsomt fordi jeg begynner å svette og pese. Det får meg til å føle meg som en av disse:

Ganske kjipt, siden alle de andre heitingene ikke på noen måte kan sammenliknes med dette korpulente pattedyret.

Håper alle har en fin kveld, både dere som er i inn- og UTland.

Destruktiv oppførsel

Trykk på det bildet.

Søndag-søndag.

I natt trodde jeg at jeg skulle drukne i snørr:


Det var knall.

I dag har jeg skrevet ferdig stilen! Utrolig digg.
Ellers skjer det jo faktisk ingenting i livet mitt.

Nå har vi nettopp vært på peppes og spist oss ihjel.
Nå ser jeg sånn ut:



Hun pene til høyre, altså.

Gleder meg til å begynne på universitetet. High school er kjedelig.

Syk, misbrukt, hjemme alene.

Endelig har kleinheten min sprunget ut i en fullverdig og ikke LITE horete forkjølelse. Nok en fredagskveld tilbringes hjemme alene. Eneste lyspunktet i min ulitmat trøstesløse situasjon er at vi har gått til anskaffelse av den norske versjonen av TiVo, som kjent fra sex og singelliv, eller digital dekoder om du vil. Det er supert. Endelig kan jeg spole i tv-programmene. Pluss trykke på pause når jeg vil. Det er absolutt verdt den månedlige avgiften.



Ja, forresten. Ble lett misbrukt på London her om dagen. Det var sykt kult.
Pensjonist-sjekking er det verste i verden. Etter at 90-åringen hadde fortalt meg førti ganger at han hadde "fire flasker hvit på kjølen" og "du var en lidderlig fin ung mann", begynte han med den obligatoriske klengingen/strykingen/klemmingen. Utrolig klamt.
Vel, som den høflige unge mannen jeg er kjent for å være, prøvde jeg å gjøre som ingenting.
Det gikk som smurt helt til jeg skulle reise meg for å gå, og det gamle skinnet bokstavelig talt HENGER seg rundt halsen min. Siden jeg tross alt hadde ganske høy promille, skjønte jeg ikke helt hva som foregikk, eller jeg ville kanskje ikke akseptere det.
Men når Eirik kom for å dra meg med seg tar han tak i mine strengt private deler og begynte å massere!!!!
Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg. Han stemte forresten FrP og sa "efterpaa" og sånt.
Men jeg er i sjokk.

Kjøtt og kake

Dialog:
Christine: "Øy, har du vært på London eller?"
Øystein: "Ja, rimelig leit sted."
Christine: "Kjøttdisken, liksom?"
Øystein: "Verre..."
Christine: "Slakteriet, da, eller?"

I dag forsov jeg meg til timen. Jeg var i alle fall ikke våken 0830, som var planen.

Etter å ha gitt opp å forsøke seg på gode gamle stilskrivinga ble jeg med Marie på The House of Pain. Det var fint. Deretter spiste jeg middag og kake med hovedpersonen i dialogen over.
Har vært en bra dag. Jeg har innsett at jeg må finne meg et anstendig arbeide, og nå skal jeg vaske og rødde i kåken så det blir fint til Far kommer hjem.

ILU

Jeg har funnet veska mi.

Snakka med en på skolen i dag som skal bli taxisjåfør. Han må pugge alle adressene og hvordan man kommer seg dit i hele Oslo.

Konklusjon: Det er lettere å pugge alle adressene i Oslo enn å få studiekompetanse. Det er gøyere å kjøre bil enn å skrive stiler. Jeg må bli taxisjåfør.

Ellers har jeg faktisk funnet veska mi igjen. Sykt flaks med tanke på at sist jeg så den hadde jeg en ulovlig høy promille. Som vanlig.
Uansett fant jeg den i god behold på chateau neuf med iPod og bok og alt som skulle være der, oppi. Det ble en magisk gjenforening.

Håper at jeg klarer å skrive en stil til neste tirsdag. Det klarte jeg ikke til denne tirsdagen. God stemning i klasserommet.

Migrenen vedvarer, så jeg tror nok jeg har pådratt meg en liten tumor eller svikt i immunforsvaret. Ikke noe utover det vanlige.


I morgen må jeg stå opp 08:30.

FøRsTe InNLeGg!!!!????

Denne bloggen er til for at alle skal få et innblikk i hvordan mitt liv på Bjørknes Privatskole er.

Alle guttene har anoreksia og alle jentene vil være som Linni Meister.
Ikke akkurat ei kjip ei.

Har fått noen venner da, sånne som begynte vennskapet vårt med: "OMG LOL WEE! Er du fra Stavanger?!?!?! Det er bare sååååå yndlingsdialekta mi!"
Ingenting er mer aggresjonsfremkallende.

Helga har vært kool. I ordets rette forstand. Verken lommeboka eller helsa holder lenger. Jeg mistenker levra mi for å ha skrumpa/gitt opp/dødd. Jeg tåler ikke alkohol lenger. Kjedelig, men et okå sparetiltak.
Prøvde å ringe legen i dag. Snille kontordama skreiv ned navnet mitt and shit og så sa hun at de ikke hadde registrert meg enda, så det blir ikke noen time på meg enda, hvis jeg skulle tro det!

Nå har jeg vondt i hodet.
Over og ut.