Etter å vært hjemme og vært syk i hele dag, dro meg og Ida ut på en aldri så liten rånings. Det var fint og flott, vi hørte på godmusikk og fleska oss.
På vei fra Tveit til Jærnesheia så vi plutselig en REV som stod i veien! Herremann, sa jeg. Ida sa: Inni H******te! Det var et magisk øyeblikk. Mikkel rev stod og snufsa og sniffa på noe i veien og så ikke ut som han blei redd for bilen. Det er et av de beste øyeblikkene i mitt liv!
Litt seinere, når vi skulle ta oss en røyk i en sving, hørte vi noen rare lyder som kom fra en liten bakke rett ved. Det hørtes litt ut som en blanding av en fugl, et slags spedbarn, en demon og en katt. Den som lagde lyden hørtes litt ut som om den blei torturert! Med ett så jeg to demon-øyne i skauen! Ved nærmere undersøking så jeg at det var ENDA EN REV! Den kalte jeg for Herr Reve.
Plutselig hørte vi enda flere revelyder, og da tenkte vi at det var kjæresten til Herr Reve som ropte på ham. Det var magisk.
Vi følte at vi var med i denne dokumentarserien: Ut i Naturen!
Så kjørte vi videre mens vi hørte på Run DMC.
Det var en magisk kveld.
3 kommentarer:
herremann, jeg skal skryte av dette i biologien. jeg er jo biolog. dessuten sa jeg IKKE inni helvette. ikke dum deg, we're just ordinary people!! streetlife lissm
run-dmc og rever på en gang, det høres sannelig ut som noe!
jeg er i jaban, her er det ingen rever, men mange ravner. men er jeg tonem en eller to?
Jeg tror du er tonem 3, Einar. Det er fordi du er så special =D
Legg inn en kommentar