Dagen etter dagen.

Det er liksom ikke noen vits i å blogge om julaften. Alle vet jo hva som skjer!
Først står du opp drittidlig fordi du gleder deg så sabla til pakker og kozing.
Så ser man litt på askepott og reisen til julestjernen and shit. Spiser selvfølgelig tretti kg mandariner (klementiner for alle dere barnslige som må ha det riktig) mellom slagene. Så kommer gjestene eller man drar for å være det. Så må man klistre på seg engasjert-og-høflig-smilet og være glad i ALT og ALLE. Og det mener jeg ikke så negativt som det høres ut, for det er jo faktisk med på å gjøre julaften ganske koselig =) Så spiser man så mye at man føler seg som... en tjukking. Og riskrem, og mandel som man selvfølgelig ALDRI får. Og etter spisefestivalen må man sitte og gjøre ingenting en liten stund for å la tarmene komme seg etter mateksplosjonen de har vært utsatt for. Og så er det pakker, og de er det alltid for få av. Og siden jeg aldri ønsker meg noe, får jeg som regel bare lapper med fine farger på som gjør at kontoen min blir glad. Og dermed får jeg plass til gavedrysset i en konvolutt. Mens store- og lillesøster må ha ei trillebår for å få med seg alt. Losers, sier jeg. Jeg er den smarte som slipper å leie inn små sjokoladebarn som kan bære tingene for meg.

Men jeg koste meg dødsmasse i går, da. Gjorde dere? <3