Have yourself a merry little X-mas.

Husker en gang da jeg var liten at presten i kirka sa til hele Kringsjå skole: X-mas, ja... Lurer på hvorfor de skriver det sånn i junaiten. Og så la han ut om hans lingvistiske teori om denne kjekke, lille forkortelsen. Her er en oppsummering:

Han hadde altså oppfatta at det var en forkortelse, og hvorfor bruker folk denslags?
For å spare tid. Det syntes selvfølge nostre padre var en skam, siden jula tross alt er en høytid som er dedikert til det høggsame samværet og å bruke nettopp TID på hverandre.
Videre i analysen mente han at X-en var et slags kryss som kunne tolkes som en viss motstand mot denne kosetiden i mørketiden. Smart, prestemann! Det er jo tross alt på denne tiden av året ALLE tar kvelden. Som i tar repern. Ikke så dum, han der.
Den siste delen av forkortelsen, mas, hadde han tatt sin frihet til å oversette direkte til norsk. Og mas er jo ikke forenlig med Jula. Mente han. Eller det burde ikke være det. Men det var det. Og sånn vil vi jo ikke ha det, unger, HÆH????
Vi svarte dette: Vet ikke?

Jeg er klar over at dette temaet har blitt drøftet ihjel i alle norske aviser. Men skitt au!
For saken er den at det faktisk er et helvedes mas med hele julejævelskapen. Klart jeg koser meg sønder og sammen når nettene blir lange og kulda setter inn, og fuggelbænd og alt det der.
Men jeg blir så stressa av pengeaspektet ved all denne kosinga. Ser det ut som om jeg er en rik deltidsstudent? Ser det ut som om jeg har råd til gaver? Svaret er selvsagt N J E T.
Hva er løsningen, spør du kanskje deg selv?
Jeg vet ikke. Og det er voksent å kunne innrømme at man ikke har svaret på alt.
Jeg tror alkohol kan være en løsning. Og da er det jo kjekt å ha en bestemor som for eksempel brygger sin egen, hjemmelagde SUPERvin. Som man blir full av å lukte på.

Jeg har kanskje mista litt av den barnlige gleden ved at snøen daler ned i skjul, men samtidig setter jeg pris på at vi kan være inne og kose og klemme og spise oss ihjel og gi hverandre tullete ting som skal gi en pekepinn på hvor utrolig glade vi er for at vi har hverandre i dette sammensuriumet av grønt og rødt. Herligland, ingenting gjør meg gladere. Utenom kanskje 17. mai, hvis ikke den 16. har vært for fuktig.

Offamæ, nå høres jeg utrolig pessimistisk ut.
Men hvis du ser på datoen for dette innlegget, skjønner du kanskje hvorfor. Det er tross alt TRE uker til første søndag i advent. Og her sitter jeg og tenker på gløgg og spiser mandariner og lurer på når jeg skal arrangere juleverksted. Jeg er fanget i et nett som jeg neppe kommer meg ut av, hvis ikke jeg kjører en final solution på kapitalismen.
Men det vil jeg jo ikke.

Hvis du ikke skjønner noe av dette innlegget, eller synes jeg høres ut som en jævla emo, så er det helt greit. Jeg skjønner det ikke sjøl.
Jeg er i ubalanse. Og jeg skylder på at jula begynner i august.