Endelig høstferie.
Endelig skal jeg få meg en velfortjent pause fra storbyens mas og jag. Nå er det tid for litt øysetid.
Jeg skal spise mammas mat. Og drikke alkoholen hennes. Kort sagt la livet seile sin egen sjø.
Men mest av alt: Etter et knusende nederlag mot Kong Alko forrige lørdag, har alt gått nedenom og hjem med meg. Føler meg skikkelig dritkjip! Like kjip som drit, altså. Derfor skal det bli sabla greit å få han litt på avstand. Håper nemlig han blir igjen der borte i tiger-town.
Men det er deilig å være hjemme. Selvom jeg har en snikende mistanke om at det kan bli litt mye av det gode etterhvert.
Nuvel, vi tar det som det kommer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar