Listen up, MTHRFCKRS, you've got 5 sec to cahtc ur breath!

Dette sa jeg til Synnøve, min kjære venninde: Synnøve, jeg vil ha ny jobb. Hva gjør jeg?
Synnøve svarte, med sitt klingende vestlandsk: Du kan jo begynne på Kiwien min?

Deretter gikk det slag i slag, og etter ti minutter med jobbintervju, fikk jeg jobb. Sannelig.
Hvorfor har jeg gått rundt i langt over et halvt år og jobba som telefonhore når det er SÅ LETT å få seg jobb? Jeg er målløs.

UANZ: Da jeg fikk på meg de grønne klærne, kjente jeg at jeg ble en del av en større helhet, et levende, åndende vesen som var større enn meg selv. Den skrikende grønne fargen lyste opp sjølve livet mitt og jeg følte at jeg var i kontakt med universet.
Det skal ikke så mye mer til for å ta pusten fra en langt-fra motebevisst eksilhomo som meg. Så der stod jeg foran speilet med ei skjorte på størrelse med en lavvo og ei bukse som var vid som utstyret til ei 30-barnsmor og gnistret. Nei, FUNKLET.

Det er fristende å trekke paralleller til andre uniformerte institusjoner fra fortiden, men disse (som for eksempel Hitlerjugend) mangler jo de gode intensjonene som kjennetegner en kiwi-ansatt. Men det tok ikke lang tid før jeg innså at denne habitten, ganske lik russedressen, gjorde at jeg ikke hadde ansvar for mine egne handlinger. Jeg kunne bli usynlig i denne grønne herligheten! Det var slik jeg innså at min oppgave i livet vil være å tjene menneskeheten, uten så mye som et smil til takk.

Men jeg klager ikke. Uten meg vil ingen fjortisjenter få smake sin første øl-slurk, og mest sannsynlig aldri få debutere seksuelt med 26-åringer på speed i mørke bakgater. Ingen gamle damer kan spise sin kattemat uten den mildt hjelpsomme, men samtidig kjærlig strenge, hjelpen fra en kiwi-ansatt (meg).
Endelig har livet mitt fått mening. Endelig er jeg en brikke i et spill som er større enn jeg kan fatte. Endelig besitter jeg den ansvarsfulle og alvorstunge makten det er å kunne stå til tjeneste.

Endelig er jeg hel.

Men fra spøk til side: Jeg har fått ny jobb! HURRA!

Friskt vann!

Disse har lekt seg i Oslos vann de siste dagene:
Ikke la deg lure av at de kan se litt menneskelige og likandes ut på denne tegninga. De er utelukkende en tilfeldighet. Inni seg er de skrekkelige parasitter med et eneste mål: å gjør magen din om til en slags lava-diaré-fabrikk! Jeg har ikke fått påvist noen jævla giardia-beboere i mitt tarmsystem, men du kan BANNE på at jeg har hatt en ustabil fordøyelsesprosess den siste tiden! Elsker hypokondrien min <3

Men nå er vannet blitt friskt igjen, heldigvis. I går stod det at "vannsjefen" (kan man virkelig ha yrkestittel som "vannsjef"? Hva med luftsjefen? Eller gressjefen? LOLer litt.) var glad for at han kunne puste lettet ut igjen. Jeg er bare glad jeg kan drikke... lettet... inn igjen?
Helt klart for tidlig til å skrive blogg.

Vittig når man rent hypotetisk tenker: "Åja, vannet i springen kanke drikkes? Neinei, går bra det, for jeg drikker jo uanz bare brus". Og så har man aldri tulla mer i sitt liv fordi det går jo ikke an å TENKE før man har drukket tretti slurker med vann rett fra springen. Du vet ikke hva du har før du mister det gir så UTROLIG mening om denne vannsituasjonen! Aldri vært tørstere. Og nå er det over. Nesten trist. Samtidig IKKE!!!! Tusen takk for alle de oppmuntrende meldingene jeg har fått i det siste: Nei, vannet i Oslo har ikke smakt noe godt i det siste. Det var ikke morsomt!

Andre ting som har skjedd? Synnøve og jeg hadde vin-og-sex-og-singelliv-kveld her om kvelden. Og i dag skal jeg på jobbintervju på ICA! Det blir fint. Så alle dere som bor på Bjølsen, watchout, daddy's coming to town ;D

Sushi!

På lørdag hadde vi sushi-verksted!

Sykt koselig, minus at jeg ble utrolig muggen av den. Typisk meg.

Av de tusenvis av maki-bitene vi lagde, klarte jeg å trøkke i meg 6 før jeg ble uggiz...

Og jeg som ELSKER sushi?!

Det koselige var at det ble en slags juleverkstedstemning, bare minus vatt og bomull og tomme doruller. Vi brukte tang som kreppapir og ris og fisk som pønt. Gode greier!

Så satt vi og kjasa og merka sulten stige mens vi rulla og bretta og pønta og stod i!

Det var en herlig avveksling til alkoholfylte svirelørdager, eller det som er normalt.

Merker at livet mitt ikke inneholder noe interessant og spennende for tiden.

Unnskyld, folkens, men jeg er nok mye kjedeligere enn jeg gir meg ut for å være ;D

Back in town...

Tilbake i O-town igjen, vet du.
Alltid like stilig.

Merker at jeg begynner å bli litt lei av stedet, og jeg har ikke bodd her ett år engang.
Det finnes mange gode grunner til det, egentlig:

1) Alle er sure
2) Alle er sykt vellykkede og trendy
3) Ingen er morsomme. De som tror de er det, har bare så mye penger at alle ler av hva de sier. For å smiske.
4) Ingen har det bra eller smiler.
5) Når folk er fulle, er alle kjipe og frekke.

Ok, denne lista er ikke helt realistisk. Men i dag har jeg en dårlig dag, og da har jeg lov! Stod jo tross alt opp klokka 7 i dag. Ikke akkurat et akseptabelt tidspunkt.

Folk på skolen skal arrangere fest, da!
Fire stykker har LEID Stravinski på fredag. Jada. L E I D. Hele stedet.
Tenk på hva jeg kunne gjort med de pengene de brukte på DET, da!
[sob sob sob]

Oh, well. Melispardy på fredag! Gleder meg til å lefse meg innpå alle de 6i snørrete kjendisene!

Bláskjár

Kvifor skal det vere så vanskeleg å bestemme seg? Eg kjenner meg litt tvihuga. Ikkje at det tydar noko, men endog.

Flukten fra Dyreskogen?

Etter å vært hjemme og vært syk i hele dag, dro meg og Ida ut på en aldri så liten rånings. Det var fint og flott, vi hørte på godmusikk og fleska oss.

På vei fra Tveit til Jærnesheia så vi plutselig en REV som stod i veien! Herremann, sa jeg. Ida sa: Inni H******te! Det var et magisk øyeblikk. Mikkel rev stod og snufsa og sniffa på noe i veien og så ikke ut som han blei redd for bilen. Det er et av de beste øyeblikkene i mitt liv!

Litt seinere, når vi skulle ta oss en røyk i en sving, hørte vi noen rare lyder som kom fra en liten bakke rett ved. Det hørtes litt ut som en blanding av en fugl, et slags spedbarn, en demon og en katt. Den som lagde lyden hørtes litt ut som om den blei torturert! Med ett så jeg to demon-øyne i skauen! Ved nærmere undersøking så jeg at det var ENDA EN REV! Den kalte jeg for Herr Reve.
Plutselig hørte vi enda flere revelyder, og da tenkte vi at det var kjæresten til Herr Reve som ropte på ham. Det var magisk.
Vi følte at vi var med i denne dokumentarserien: Ut i Naturen!

Så kjørte vi videre mens vi hørte på Run DMC.
Det var en magisk kveld.

Jeg er sjuga.

Jadda, etter den friske gåturen min her om natta har jeg jo selvfølgelig blitt utrolig syk.

Jeg har/er:
1) svimmel
2) vondt i ørene
3) vondt i kinnet (!)
4) vondt i halsen
5) tett i nesa
6) ikke matlyst (!!!!)
7) hodedunking. Det kjennes ut som en trancelåt som er på repeat inni der.

Heldigvis har mamma bakt brød. Så nå skal jeg fleske meg resten av dagen med the OC og nybakt brød.

Blir glad hvis du som leser dette ber en liten bønn om at jeg skal bli frisk. Så ille er det, faktisk.