Livet er Kiwi-grønt.

Dette skjedde her om dagen, og det var sinnsykt koselig: Sjefen min på Kiwi ringte og sa "hei, nå som du har sagt opp og sånn har vi tenkt å ansette ei ny ei. Hun er SKIKKELIG flink!!!! Har du lyst å bare slutte nå sånn at hun kan begynne?"

Selvfølgelig vil jeg det, men jeg vil jo at alle skal begynne å grine og savne meg og at det skal bli litt spetakkel rundt det, lzm. Men den gang ei. Fikk ei melding litt seinere med litt grining i da, men det var liksom ikke nok for meg, hvis du skjønner.

Ellers måtte jeg rømme til K-town i helga. Det har vært LIVETS flukt. Jeg har ligget på sofaen til ho mor og spist opp kjøleskapet hennes. Og drukket all brusen hennes.
Det vittigste/koseligste som skjedde i løpet av denne helga var at meg og stefar satt oppe til langt på natt på fredagen og kjasa om laust og fast og pløyde gjennom jaffal en halv kartong rødvin PLUSS ei flaske PLUSS noen øl. Han er sånn en jovial kar, han stefaren min.

Ellers har jeg lært lillesøstra mi å like Beatles. Endte med at hun stjal den ene cden min, da. Men ellers er det jo verdt det, kan du si!

Ærlig talt: Jeg har ikke overveldende lyst til å dra tilbake til O-town i kveld.

Arbeit macht frei.

Etter å ha jobba intensivt i et par uker, er det endelig duket for en herlig fridag og kvalitetstid med meg selv og andre. Hvilke forberedelser velger jeg å gjennomgå for å utnytte denne dagen maksimalt? Nemlig å drikke meg fra sans og samling dagen i forveien.

Jeg er så fyllesyk. Smerten er ubeskrivelig.

Gøy kveld, da.

Bakeri. Fett.

Jeg veier 350 kg. Sånn går det når man har ubegrenset tilgang til brie og fettete bakverk.

Jeg er KONGEN av luksusproblemer. Siste problemet jeg har er dette: sultfølelse.

Dette er mitt utseende i skrivende stund